donderdag 27 december 2018

'Een tweedeling in de maatschappij, dat moeten we niet willen op Curaçao'

'Het louter nastreven van eigen belang doet afbreuk aan de solidariteit'

Tekst Kersttoespraak gouverneur Lucille George-Wout  


'Een tweedeling in de maatschappij. Dat moeten we niet willen op Curaçao.' Zo sprak gouverneur Lucille George-Wout in haar Kersttoespraak, zo bericht het Antilliaans Dagblad vandaag, donderdag 27 december 2018.

'Als medeburgers de aansluiting missen door achterstand in onderwijs of toegang tot sociale voorzieningen, dan leidt dat tot ongenoegen en ontwrichting. Dan zien mensen ‘het niet meer zitten’; en kiezen ze hun eigen weg. Ook kan dit gevoel worden veroorzaakt als groepen elkaar om andere redenen buitensluiten, vanuit het idee: ‘nu zijn wij aan de beurt’. We weten inmiddels ook als gemeenschap maar al te goed hoe dit kan ontsporen. Zo kunnen gescheiden werelden ontstaan.'

George-Wout gaf op 25 december aan, dat elk mens behoefte heeft aan veiligheid en vertrouwen. Dat gevoel van veiligheid en geborgenheid kan helaas verloren gaan. 'Bijvoorbeeld als gevolg van negatieve ervaringen, waardoor men teleurgesteld is geraakt in de medemens of de overheid. Dan is het gegeven vertrouwen beschaamd en raken relaties verstoord.'

Mensen besluiten daardoor om niet meer mee te doen. Dat kan voorkomen binnen de familie, maar ook binnen de gemeenschap als geheel. Als je dat een enkele keer overkomt, dan kan je je daar nog overheen zetten. Maar, als er een patroon ontstaat van teleurstelling en het gevoel van buitengesloten te zijn, dan raakt het vertrouwen onherstelbaar beschadigd. En dan loopt de maatschappij als geheel vast.'

De gouverneur vervolgde haar toespraak met de opmerking dat ‘we allemaal redenen kunnen bedenken om ons gedrag goed te praten’. 'We zeggen dan: ‘zo werkt het nu eenmaal in onze maatschappij’ of ‘als ik het niet doe, dan doet een ander het wel’.” Het louter nastreven van eigen belang doet afbreuk aan de solidariteit.'


Mensahe di Pasku 2018 di Gobernador

Geplaatst op 25 Desèmber 2018 dor di Ministerio di Asuntunan General i Promé Minister 
 
WILLEMSTAD – Diskurso di Sra. Gobernador di Kòrsou na okashon di selebrashon di Pasku 2018

Apresiado i kerido siudadanonan,

E palu di pasku ta bunita dòrná atrobe. Den hopi kas lo tin pesebre. I tantu posibel a sende lus èkstra paden i pafó di kas. Kisas algu ménos ku den otro añanan, pero tòg…
Na misa nos lo bolbe skucha e kuenta di Pasku. Famianan ta bini huntu atrobe i ta bai bishitá amigu. Asina nos ta krea huntu e ambiente di Pasku.Selebrashon di binida di e Prinsipe di Pas, Kristu Hesus!


Un sensashon di protekshon i di solidaridat. Tambe un sintimentu di siguridat i di konfiansa.
Tur hende tin nesesidat di e balornan inmaterial akí. Ta presioso ku nos por pasa nan pa otro sin ku nan ta kosta nos ni un sèn chikí. I pasando nan pa otro, di mes nos ta haña nan bèk, anto multipliká!


Lamentablemente nos por yega na pèrdè e sintimentu di siguridat i protekshon ei tambe.
Por ehèmpel, komo konsekuensia di eksperensianan negativo ku ta kousa desapunto den nos próhimo o den gobièrnu. E ora ei e konfiansa ku nos a duna ta keda defroudá i relashonnan ta perturbá. Hende ta disidí ku nan no ta partisipá mas; ta loke por pasa den famia mes, pero tambe den komunidat komo totalidat.


Si ta djis un biaha bo pasa den un eksperensia asina, bo por surpasá e desapunto. Pero si bo nota ku ya ta un patronchi di desapunto ku ta ripití..., ku e sintimentu ku atrobe bo a ked’afóta surgi..., e ora ei e daño hasí n’e konfiansa ta bira ireparabel. E ora ei henter komunidat ta chumba. A todo kosto nos mester evitá sirkunstansianan asina.

E sintimentu akí ta bira mas fuerte si hende no por partisipá plenamente den komunidat. Si siudadanonan pèrdè e debido konekshon pa motibu di retraso den enseñansa òf si nan no tin akseso na servisio sosial, esakinan ta kondusí na malkontentu i deskonsierto. E ora ei hende no ta mira salida i nan ta buska nan propio solushon.

E sintimentu desagradabel akí por surgi tambe ora pa diferente rason, gruponan ekskluí otro for di partisipashon den komunidat, motivando ku... ‘awor ta nos ta na bùrt’. Entre tantu nos komo komunidat sa bon bon kon aktitut asina por desviá komunidat for di riba bon kaminda i ta bin duna lugá na mundunan separá. Sí ... tambe den un pais chikitu manera esun di nos. Un komunidat dividí. No ta algu ku nos mester deseá den e Kòrsou akí di nos.
Nos tur por pensa un kantidat di motibu pa defendé nos komportashon; e ora ei nos ta bisa por ehèmpel: ‘ya... t’asina nos ta, ta nos kultura... ‘si ami no hasié, un otro ta pasa mi dilanti anto e sí ta hasié.’


Pero... bisa bèrdè. T’asina nos ke biba ku nos mes? Buska netamente interes propio ta perhudiká e solidaridat ku tantu nos mesté den e komunidat akí.

Presisamente den tempu difísil nos mester apoyá otro. Nos no mester buska pa ‘chika lachi di shon Jan’. Sierto moderashon ta un virtut; sigur si komo komunidat nos sa ku nos no por distribí sin kòrda mañan. Esei lo por oumentá e base di sosten pa medidanan, ku tin bia ta nesesario pa tuma.

Ban yuda otro kontrarestá e reflèks di ‘pone nos propio interes dilanti’. Laga nos tene otro riba bon kaminda, esta pa podernan djafó no tin nodi di bin koregí nos vupánan. Logra keda riba bon kaminda ta hasi nos orguyoso di nos mes. I riba tur kos, nos yunan tambe lo ta orguyoso di nan mayornan, i nos... orguyoso di nan. Nos komunidat lo bira mihó i mas bunita ainda.

Méskos ku mayornan mester ta bon ehèmpel pa nan yunan, asina nos gobernante i lidernan di komunidat tambe mester sirbi di bon ehèmpel pa siudadanonan. ‘Ta esnan na kabes’ hopi bia ta determiná e forma di aktua i komportá di siudadanonan denter diorganisashonnan i den e komunidat. Shòbel e bará di norma ku balor ta hiba na dekadensia.
Esaki no ta nifiká nesesariamente ku na pia di lèter nos ta kumpli ku e norma- i balornan tradishonal, sino ku bou di tur sirkunstansia nos ta mantené nan esensia bibu.


P’esei reflekshon riba nos propio komportashon i forma di aktua ta di importansia. Nos mester keda tene na kuenta ku te ainda nos ta riba bon kaminda, i koregí nos mes kaminda ta nesesario. Ta klaro ku nos mes tambe sa esei. Kada ken den su mes ambiente por hasi
esei na su mes manera. Mi ta trata mi yunan honestamente i nan tur, ku mes dedikashon;
kon mi ta biba ku mi bisiñanan; ta korekto pidi hende fabor, buska privilegio; mi ta tuma mi responsabilidat komo dirigente òf komo lider; anto mi ta skohe pa tene kuenta ku bienestar general di nos komunidat òf mi ta pensa riba interes di mi grupo, òf di mi mes so.

Nesesidat den nos pais ta grandi. Tantu na nivel individual komo na nivel sosial kolektivo. Na tur dos nivel nos lo mester traha duru. Nos mester konsultá nos kompas di moralidat pa nos kana eksitosamente riba bon kaminda. Ma una bes esaki logra... trankilidat i satisfakshon ta reina, tambe trankilidat di alma. Esfuerso grandi ta rekerí di nos tur pa restourá i mantené
kosnan den nos pais na òrdu. Ta di e manera akí nos lo por haña siguridat; konfiansa i siguridat serka otro.


Ora ta Pasku, puresa i vulnerabilidat di e yu resien nasí ta fundamental. Pero komo pais hóben nos ta igualmente vulnerabel i nos huntu mester vigilá nos puresa. Na Kòrsou nos un ta dependé di otro pa desaroyá nos pais mas aleu. E potensial mes t’ei; pero ta pidi pa nosduna otro e espasio pa nos desaroyá nos mes. Partisipashon di tur hende den sosiedat ta e mihó garantia ku hendenan ta sinti nan responsabel, i pasobra nan ta enbolbí..., ku nan tambe ta konta. Riba e base akí nos lo por gana huntu un siguridat i un solidaridat nobo.

Tambe na nòmber di mi esposo, mi ta deseá tur hende un Pasku maravioso. 

Ku e lus di Pasku bria de kurason di kada un di nos!

Geen opmerkingen:

Een reactie posten